Eksperimentering med akvarellteknikker

I dette bildet har jeg brukt to teknikker innenfor akvarell. Jeg har brukt vått i vått og voks (et stearinlys). Vått i vått er når man bløter papiret og lar malingen trekke som den vil. Gjerne jobber man med flere farger samtidig. Fargene som plasseres side ved side kan dermed lett trekkes inn i hverandre og blande seg. Denne teknikken er ikke mulig med noe annet medium (Smith, 1988). Voks er når man legger et lag med voks på papiret, og det blir da et maskeringsmiddel. Voks er vannavstøtende og dermed vil ikke maling legge seg på disse områdene (Smith, 1988). På denne måten kan man jobbe med form, og spare de delene av bildet man er fornøyd med.

Først tegnet jeg konturen av et øye med blyant. Deretter fylte jeg det hvite på øyet med voks fra et stearinlys. Malearbeidet startet med å dekke hele arket med vann. I første omgang jobbet jeg med blått, sort og rosa, og lot det tørke. Mens malingen fortsatt var våt kunne jeg løfte arket å la malingen renne, men det rant ikke over det jeg hadde hatt på voks. Dermed skapes en mørkere kant ytterst fordi malingen har samlet seg der.

Jeg la et nytt lag med voks på de delene jeg var fornøyd med. Så bløtet jeg arket nok en gang før jeg la på en masse farger rundt øyet som jeg lot skli utover, gjerne også renne litt. Fargene blander seg noe. Jeg har i denne delen av prosessen liten kontroll over malingen. 

Jeg lot det tørke før jeg tok en siste finish på bildet. 

Ferdig produkt

Sammenligning av teknikker

Bruk av voks og vått i vått mener jeg er to rake motsetninger. Ved bruk av voks får du kontrollert malingen, og hindre den å spre seg utover bestemte områder, mens med vått i vått kan malingen spre seg og blande seg med nabofarger på papiret uten at du har særlig kontroll. Den kontrollen du har er å kun bløte ned de partiene du ønsker at malingen skal spre seg til. Jeg bløtet en sirkel rundt øyet. Med vått i vått får du ingen klare linjer eller brå overganger. Med voks kan man skape sterke overganger, og kontraster, samtidig som man etter hvert kan spare de delene av maleriet man er fornøyd med ved å ta voks over. Malingen vil dermed ikke løses opp av nye lag med maling.

Kilder:

Smith, R. (1988). Kunstnerens håndbok. Oslo: Teknologisk forlag.